torsdag 18. februar 2010

Vaner, uvaner og andre særheter…

Om morningen lufter alltid Tom Järki før han drar på jobb. Järki vet stort sett når Tom er ferdig nok med sine morgenrutiner til å bli med han ut. Er det forsinkelser sitter Järki foran døra med parabolører og lytter. Nærmer Tom seg soveromsdøra begynner Järki å logre. Går Tom rett forbi og inn på badet detter halen ned igjen og han skakker på hodet med paraboløra i lytteposisjon. En ferdig luftet Järki har sjelden tid til å vente på at Tom åpner døra for ham igjen, han tar fart og dytter den opp, sniker seg forbi en morgentrett Toiwo og dytter den kalde snuta inn i øret mitt. Hender jeg drar dyna over hodet, da hopper Järki opp i senga og graver som besatt for å få vekk dyna. Snuta SKAL inn i øret nemlig.

Toiwo ligger alltid på gulvet med kroppen klistret inntil gulvlista og bena stablet opp langs veggen. Han bare vrir litt på hodet og har oversikt. Om morgenrutinen avviker for mye vrir han seg rundt på magen og skuler litt på Järki.

Toiwo mener forøvrig at benenden på min side av senga er hans plass. Om den teite Smultkula legger seg der sitter Toiwo å bare skuuuuler på ham. Järki får samme uttrykk som enhver ertelysten Lillebror som tøyer strikken ;)

Det tar ikke mange minuttene før Smultkula traver litt rundt, hopper opp i senga for å dytte litt på meg for så å pipe ved døra. På tide å stå opp! Toiwo skal kløs litt før jeg tusler på badet. Mens jeg er der åpner Järki soveromsdøra igjen og legger seg med hodet på dørstokken slik at han kan følge med. Toiwo strekker godt ut ett og ett ben mens han skrider inn i stua. Når jeg er ferdig på badet setter jeg på kaffen, Järki tusler forventingsfull og logrende rundt bena mine mens Toiwo fortsatt ligger på stuegulvet og følger med.

På med jakka, sier fra til Toiwo at jeg bare går ut med Småen og henter ham om et lite øyeblikk. Følger småen ned til linene, setter igjen ham der og henter Toiwo og frokosten. Toiwo løper faktisk fornøyd i forveien ned hvor de har linene og står logrende å venter mens jeg fester lina, tydelig at han trives! Så hiver jeg ut litt frokost og ber dem kose seg før jeg selv tusler inn til frokosten min.

Hvordan jeg kan vite at Toiwo trives i lina bak huset? Fordi en skeptisk/misfornøyd/motvillig Toiwo blir til en krabbe… Han blir lav i kroppen og sniker seg sidelengs unna. Roper man på ham blir han stående og se på en…. Om man da står på sitt og sier han SKAL ser han ut som unge som har mistet lørdagsgodtet sitt og synes verden er et fryktelig urettferdig sted og at akkurat DU er den teiteste i hele verden!

Når vi knepper av dem linene MÅ de løpe en runde rundt huset før de setter kursen mot trappa…

Merker at Toiwo har begynt å bli voksen og “tar seg sammen”. Å skulle inn i Defenderen når den går på tomgang var tidligere kjipt på linje med kloklipp (og DET er kjipt det!)…. Nå holder han seg så langt unna eksosen han kan, men kommer frivillig og venter på å bli løftet inn.

Kommer jeg med børsten, klosaksa eller badedøra står åpen og man roper på en av dem, fyker begge inn i buret og nekter plent å komme ut. Siden det er et dobbeltbur vi har tatt ut skilleveggen i er buråpningen forholdsvis trang så det å dra en hund ut derifra er nesten håpløst.

Hver gang vi kommer inn i huset igjen blir Toiwo en lykkelig kar som hopper opp og ned med frembena mens han lager høye lapphundlyder. Han “uler” og grumler mens han logrer som en hula-danser! Home sweet home :o)

Den samme prosedyren er det når det kommer besøk. Det hoppes opp og ned, logres “bananas” og han grumler høyt og lykkelig! Totten gnir seg inntil som en katt og skal kløes og prates med (Toiwo svarer, selvsagt), mens Småen tar fart og forsøker å brøyte seg frem for å være den som er nærest og den som får mest oppmerksomhet.

Järki er lærenem og gjør sitt beste for å gjøre som Toiwo, helst enda “mer” og bedre (man er jo Lillebror!), men han er fortsatt mest opptatt av å sjekke om det har vokst opp noe spiselig siden sist han var inne og må ta en sjekkerunde før han blir med og er glad ;)

Neste daglige seanse er kveldsmaten, men før den har det blitt en vane at gutta får løpe løse ute her. Steike for et tempo Toiwo har fått! Øra ligger helt flatt og halen står rett ut bak ham og han ser sååå lykkelig ut! Bak der igjen har vi en hesebelsende Smultkule…. Men like blid!

Så inn til maten…. Småen er lykkeliglykkelig for han har jo nesten sultet i hjel flere ganger bare den dagen! Og maten forsvinner i dertilhørende tempo…

Toiwo derimot…. han har også begynt å vise glede når jeg kommer med matskåla, dog litt mer avmålt enn Småen. Jeg setter ned skåla hans, han står på avstand og kikker litt på skåla før han sakte nærmer seg skåla. Skulle nesten tro han hadde erfaring med matskåler som går i lufta eller at det spretter opp et troll…. skeptisk! Når han endelig er fremme ved skåla må det kontrollsnuses. Noen ganger snur han å går etter grundig snusesjekk, men stadig oftere spiser han. Men, før han spiser må han vite hvor alle er. Ingen kan gå rundt, vi må sitte rolige og helst være opptatte med noe. Ser han at vi ser på ham slutter han. Reiser vi oss opp for å hente noe slutter han. Sær?

Etter kveldsmaten slikker han seg på fremlabbene og gnir labbene over snuta. Vaske seg ja! Så er det kveldsgrumling! Det skifter på hvem av dem som starter, men hver eneste kveld etter mat ender begge gutta opp på gulvet mens de klasker hverandre litt med labbene, måler hvem som har størst gap og GRUMLER! Det kan bli ganske høylydt, men utrolig underholdende! Hadde utenforstående hørt dem hadde jeg mest sannsynlig blitt arrestert for dyreplageri…. Men du verden som gutta koser seg!

Så har vi kommet til sovetid igjen….Piping på denne tiden av døgnet betyr at en av gutta sitter foran soveromsdøra og venter på at den skal åpnes (har begynt å låse den pga Järki..), begge skal gjerne en tur opp i senga først, litt mer grumling og så er det sovetid…. Siste lufteturen blir når vi 2bente tar kvelden, da jogger gutta bort til skogkanten, gjør fra seg og jogger inn igjen….

Natta!

13 kommentarer:

  1. Nok et herlig innlegg fra deg Charlott:o) Når jeg i tillegg ELSKER sånne hverdagsbeskrivelser, ja da sitter latteren løst.

    Hils Smultbolla og den litt mer verdige Toiwo:o)

    SvarSlett
  2. Takktakk!
    Kanskje vi skulle ha utfordret resten av blogg-gjengen til å beskrive særegenhetene til sine respektive 4-bente? Hadde vært artig å lest om de sære tingene til flere lappiser :o)))
    Hilser blir overbrakt!

    SvarSlett
  3. Dette var moro å lese!!! :)))) Nå har jeg blitt mer kjent med Smultbolla og Toiwo. Og herlig er de, selv med sine særegenheter. Alle har de vel dem. På en eller annen måte.

    Ja, den utfordringen skal jeg tenke på. :)

    SvarSlett
  4. Du skriver godt, Charlott :) Føler jeg kjenner gutta dine litt no ;) Særlig morsomt å lese om Toiwo syns jeg, for han har de samme faktene som Luna har - både krabbetendensene, dette med å ta seg sammen å "bli voksen" og oppførsel rundt matskåla.. :)

    SvarSlett
  5. hahaha, ler så jeg griner her!! Leser høyt for Kenneth og han ler med!! hehe! Kjenner oss sånn igjen. FOR et artig kallenavn på Jarki forresten! Du er så flink å skrive Charlott! :)

    SvarSlett
  6. Tusen takk, alle sammen! :o))
    Hadde vært kjempegøy om fler vil skrive om lappisgalskap og alskens vaner/uvaner?

    SvarSlett
  7. Du har to (tre,da ;) fabelaktige gutter, og det er så morsomt å lese det du skriver! Det er nok flere enn meg som kjenner igjen lappis-faktene, men å få uttrykt det slik som deg, er det ikke mange som kan.
    Kanskje vi rett og slett skal bytte dyr noen dager?? (så skriver du noen ord ettrpå?) Kunne godt tenke meg å ha de herlige pelskameratene dine i hus :o)

    SvarSlett
  8. Du beskriver dine gutter så ubeskrivelig godt, det er som jeg kjenner de 4 beinte guttene dine, så godt beskriver du dem, og jeg synes de er ubeskrivelig herlige:o)))

    Du kommer med en oppfordring, ja jo det hadde vært gøy, jeg er med....men det er liksom litt å hoppe etter Virkola dette da;o)

    Ps. Pelsdottene dine er heldige som har en mamma som deg!!!

    SvarSlett
  9. Nevnte det for Tom at du kunne tenke deg å bytte noen dager, Nøve, svaret på det var nounounou ;o)
    Er hyggelig å høre at dere liker å lese det jeg skeiver om Pelskameratene!
    De har nok "greier" til å fylle en hel bok tror jeg, artig å skrive om dem :o))

    SvarSlett
  10. Ville, tusen takk! Jeg har jo fått høre det ved noen anledninger at jeg egentlig ikke egner meg til å ha hund, er hyggelig å høre at du synes gutta her har det bra ;o))

    Det hadde vært såååå moro med flere lappisbeskrivelser, så hiv deg over tastene og del med oss :o)))

    SvarSlett
  11. Jeg er enig med Berit! Dette blir som å hoppe etter Wirkola!!!! Meeeeeen, jeg tar utfordringen, skal bare bli i skrivehumør først (kan ta tid, men det kommer:o)

    SvarSlett
  12. Stilig, Gry!!
    Hiv dere på dere andre også!
    Hadde vært kjempeartig å samlet betraktingene, måtte ha vært herlig lesning for kommende lapphundeiere? ;o)

    SvarSlett
  13. Kjempe gøy lesing dette Charlott....Skal ta en dagsbeskrivelse jeg også en dag!
    Heerlige gutter du har!!

    SvarSlett