søndag 25. april 2010

Ustilling i Kongsberg og hundebytte

Klokka ringte kl 0500 og jeg konstanterte at det igrunn er litt tidlig en lørdagsmorgen…. Men, vi skulle på utstilling og ikke minst skulle vi se igjen Järki etter 13 dager med hundebytte. Hundebytte er tildels enklere enn konebytte, i allefall har jeg en teori om det ;o) Jeg har vært fryktlig sliten en stund og har fått diagnosen ME, kronisk utmattelsessyndrom. Järki blir en noget kreativ sjel om det blir litt for lite stimulering så da Hanne S tilbød seg å ha Järki litt slo vi til! Reiste ned til Hanne, Järki tuslet rett inn og slo seg til ro med en gang. Allerede i løpet av den timen vi var der fant han ut hvor fòrtønna var og ikke minst hvordan lokket skulle åpnes…..

Da vi skulle reise foreslo Tom at Kievra, Toiwos vakre mor, kunne bli med oss. Og slik ble det :o) Kievra er en rolig og avbalansert Dronning som gjerne går litt på stas og soler seg i glansen av beundrerne hun alltid får. Etter 13 dager med Dronningen her må jeg bare si at jeg ser hvor Toiwo har fått noen av sine særegenheter fra… Morsomme Kievra! Man slipper henne ut så hun skal få gjøre fra seg, hun løper/skrider noen meter unna huset, gjøt det hun skal og VIPS er hun inne igjen. Der løper hun rett bort i lekekassa, finner en ball og bærer den stolt rundt mens hun sier BOOOOUUUOOOWWWOOOO :-D Hun blir med meg ut på verandaen i 2 min og da er det rett bort i kassa, hente ballen og en ny runde ;o)) Man skjønner definitivt hvor Toiwo har skravlinga si fra! Kievra synes stort sett at alle mennesker er noen hyggelige vesener som kan klappe henne litt, men den hun virkelig gjorde krav på ble Tom. Etter at hun hadde vært her en liten uke visste hun når han kunne ventes hjem fra jobb. Da satte hun seg i gangen og kikket forventningsfullt på døra og ble helt tussete da hun hørte bilen hans. Morsomme Dronningen! Toiwo var litt som tenåringsgutter har lett for å være ovenfor mødre… “Å kutt ut`a, muttern…” og Kievra syntes vel strengt tatt at denne slampen av en sønn kunne bo ute med seg! Men, de ble fort enige om kjørereglene her i huset og ting har gått helt utmerket ;o)

Järki derimot har nytt noen aktive dager hos Hanne :o)) Tror de har vært på løpetur (dama er gal!) i ett par timer stort sett hver dag og ved siden av har det blitt trening de fleste dagene. Järki har fungert fint med hennes 2 lappegutter så i følge Hanne har han vært en enkel kar å ha i hus. Siden vi hadde blitt enige om å bytte tilbake hundene på Kongsbergutstillinga fant vi ut at det var greiest at Hanne trente ham mot utstillinga og også viste ham den dagen. Tror de to har en bra kjemi, utstillinga gikk nemlig strålende!

Järki viste seg flott i ringen, han travet som han aldri har gjort annet og sto vakkert! Da dommeren kom for å se nærmere på Järki logret han fornøyd og lot henne gjerne få sjekke tenner og kropp. Han endte opp som nr 3 av 10 juniorhanner med HP og følgende kritikk:

Maskulin hannhund, velutviklet for alder. Bra hode, bra uttrykk, tilstrekkelige vinkler, bra hals, bra benstamme. Velansatt hale. Beveger seg meget bra og fin pels og farge.

Med oss hjem fikk vi Lilla sløyfe samt et fat :o))

Som om ikke det var nok ble det sannelig rødt på Järkis kullbror Lucas samt kullsøster Nemi! Også de fikk flotte kritikker! Fine Q-kullet :o))

Neste gang trio`n skal stilles blir i Drammen, gleder oss! Blir mest sannsynlig Hanne S som skal stille Järki der også, vi har nemlig kjøpt hus og skal overta det ca 1.juni – noe vi gleder oss til! Nesten 9 mål tomt, eget verksted til Tom samt vaskerom med egen inngang til skitne hunder MÅ jo bare bli bra ;o)

Gjør som Kathrine og legger ut et bilde jeg har fått lov til å rappe fra Frank Robert som har Järkis kullbror Lucas… ;-)

Järki oppstilt, 24.4.10

Og her et bilde Hanne S tok av Järki da han var hos henne…

24013_382221281268_691296268_4281080_2946357_n

Og til dere Schanderulver; vi gleder oss til Hokksundhelga!

mandag 22. februar 2010

Järki Knaskeladd og Toiwo Trausting på nye eventyr?

God planlegging er viktig! Her er vi så heldige at vi har fått muligheten til å overhøre et av guttenes planleggingsmøter….

Det var en gang to kjekke lappisgutter, Järki Knaskeladd og Toiwo Trausting, som hadde planlagt et skikkelig eventyr!

De diskuterte i det vide og brede, Toiwo Trausting ga Järki Knaskeladd en siste formaningstale og så var de endelig klare for å legge i vei.

De hadde ikke kommet langt før Järki Knaskeladd fornøyd ropte: Jeg fant jeg fant!

Toiwi Trausting snur seg: Hva fant du nå?

-Jeg fant et gammelt håndkle!

-Et gammelt håndkle? Hva skal du vel med det? IKKE spis det!

001

-Neida, jeg bare smaker litt! og sparer resten til senere, mumlet Järki Knaskeladd fornøyd.

De tuslet fornøyd videre, sola skinte og fuglene kvitret, en flott dag å være på tur!

-Jeg fant jeg fant! ropte Järki Knaskeladd.

- Hva fant du? spør Traustingen….

-Resten av ballen jeg spiste på! Järki Knaskeladd smiler stort.007

-IKKE spis mer på den! formaner Toiwo Trausting

- Neida, jeg skal bare smake litt…

De rundet en åskam, Järki Knaskeladd hopper til i ren lykke

-Jeg fant jeg fant!

-Mhmmm, hva da? spør en mindre entusiastisk Trausting

-En gamle gnagesandal!

002

-Nå har jeg aldri sett på maken, sukket Toiwo Trausting

-Men det har jeg, ropte en lykkelig Knaskeladd! og plukket opp sandal nr 2.

004

-Du kan ikke spise så mye rart, formaner en oppgitt Toiwo Trausting, magen din blir jo bli helt ødelagt!

-Neida, jeg passer på å få i meg plenty med fiber, bare se her! Dermed dro Knaskeladden med seg Traustingen bort til huset og pekte… Her:

011

og her….

012

Og litt her :-D

014

Toiwo Trausting sukker oppgitt.

-Du kan vel ikke spise treverk! Det blir spisse fliser som kan ødelegge både mage og tarm, formante Traustingen.

-Jammen det har jeg jo tenkt på, æ`ra ikke helt teit heller!

-For polstre magen spiser jeg først litt sånn….

015

-senga?? Toiwo Trausting tror ikke sine egne øyne…

-og så tok jeg litt av denne, fortsette Järki Knaskeladd ufortrødent

016

-Ullundertøy skal vel ikke spises?!

Knaskeladden tenker seg om et lite øyeblikk.

-Jeg tok jo bare litt…?

-Og fylte heller på med slik

006

og litt sånn….

008

Järki Knaskeladd smiler lykkelig og er evig imponert over alle skattene man finner på sin vei og at NESTEN alt kan spises!

Toiwo Trausting?

Han føler at det gikk på trynet med hele den fine planen…

Mobil, 22 feb-10 234

Men har skjønt at eplekjekke Knaskeladder bare må få leve sitt eget livog at det bare er å overse dem…

Mobil, 22 feb-10 249

Og i all hemlighet innrømme at det egentlig er litt fint med en Lillebror ;o)

Mobil, 22 feb-10 251

torsdag 18. februar 2010

Vaner, uvaner og andre særheter…

Om morningen lufter alltid Tom Järki før han drar på jobb. Järki vet stort sett når Tom er ferdig nok med sine morgenrutiner til å bli med han ut. Er det forsinkelser sitter Järki foran døra med parabolører og lytter. Nærmer Tom seg soveromsdøra begynner Järki å logre. Går Tom rett forbi og inn på badet detter halen ned igjen og han skakker på hodet med paraboløra i lytteposisjon. En ferdig luftet Järki har sjelden tid til å vente på at Tom åpner døra for ham igjen, han tar fart og dytter den opp, sniker seg forbi en morgentrett Toiwo og dytter den kalde snuta inn i øret mitt. Hender jeg drar dyna over hodet, da hopper Järki opp i senga og graver som besatt for å få vekk dyna. Snuta SKAL inn i øret nemlig.

Toiwo ligger alltid på gulvet med kroppen klistret inntil gulvlista og bena stablet opp langs veggen. Han bare vrir litt på hodet og har oversikt. Om morgenrutinen avviker for mye vrir han seg rundt på magen og skuler litt på Järki.

Toiwo mener forøvrig at benenden på min side av senga er hans plass. Om den teite Smultkula legger seg der sitter Toiwo å bare skuuuuler på ham. Järki får samme uttrykk som enhver ertelysten Lillebror som tøyer strikken ;)

Det tar ikke mange minuttene før Smultkula traver litt rundt, hopper opp i senga for å dytte litt på meg for så å pipe ved døra. På tide å stå opp! Toiwo skal kløs litt før jeg tusler på badet. Mens jeg er der åpner Järki soveromsdøra igjen og legger seg med hodet på dørstokken slik at han kan følge med. Toiwo strekker godt ut ett og ett ben mens han skrider inn i stua. Når jeg er ferdig på badet setter jeg på kaffen, Järki tusler forventingsfull og logrende rundt bena mine mens Toiwo fortsatt ligger på stuegulvet og følger med.

På med jakka, sier fra til Toiwo at jeg bare går ut med Småen og henter ham om et lite øyeblikk. Følger småen ned til linene, setter igjen ham der og henter Toiwo og frokosten. Toiwo løper faktisk fornøyd i forveien ned hvor de har linene og står logrende å venter mens jeg fester lina, tydelig at han trives! Så hiver jeg ut litt frokost og ber dem kose seg før jeg selv tusler inn til frokosten min.

Hvordan jeg kan vite at Toiwo trives i lina bak huset? Fordi en skeptisk/misfornøyd/motvillig Toiwo blir til en krabbe… Han blir lav i kroppen og sniker seg sidelengs unna. Roper man på ham blir han stående og se på en…. Om man da står på sitt og sier han SKAL ser han ut som unge som har mistet lørdagsgodtet sitt og synes verden er et fryktelig urettferdig sted og at akkurat DU er den teiteste i hele verden!

Når vi knepper av dem linene MÅ de løpe en runde rundt huset før de setter kursen mot trappa…

Merker at Toiwo har begynt å bli voksen og “tar seg sammen”. Å skulle inn i Defenderen når den går på tomgang var tidligere kjipt på linje med kloklipp (og DET er kjipt det!)…. Nå holder han seg så langt unna eksosen han kan, men kommer frivillig og venter på å bli løftet inn.

Kommer jeg med børsten, klosaksa eller badedøra står åpen og man roper på en av dem, fyker begge inn i buret og nekter plent å komme ut. Siden det er et dobbeltbur vi har tatt ut skilleveggen i er buråpningen forholdsvis trang så det å dra en hund ut derifra er nesten håpløst.

Hver gang vi kommer inn i huset igjen blir Toiwo en lykkelig kar som hopper opp og ned med frembena mens han lager høye lapphundlyder. Han “uler” og grumler mens han logrer som en hula-danser! Home sweet home :o)

Den samme prosedyren er det når det kommer besøk. Det hoppes opp og ned, logres “bananas” og han grumler høyt og lykkelig! Totten gnir seg inntil som en katt og skal kløes og prates med (Toiwo svarer, selvsagt), mens Småen tar fart og forsøker å brøyte seg frem for å være den som er nærest og den som får mest oppmerksomhet.

Järki er lærenem og gjør sitt beste for å gjøre som Toiwo, helst enda “mer” og bedre (man er jo Lillebror!), men han er fortsatt mest opptatt av å sjekke om det har vokst opp noe spiselig siden sist han var inne og må ta en sjekkerunde før han blir med og er glad ;)

Neste daglige seanse er kveldsmaten, men før den har det blitt en vane at gutta får løpe løse ute her. Steike for et tempo Toiwo har fått! Øra ligger helt flatt og halen står rett ut bak ham og han ser sååå lykkelig ut! Bak der igjen har vi en hesebelsende Smultkule…. Men like blid!

Så inn til maten…. Småen er lykkeliglykkelig for han har jo nesten sultet i hjel flere ganger bare den dagen! Og maten forsvinner i dertilhørende tempo…

Toiwo derimot…. han har også begynt å vise glede når jeg kommer med matskåla, dog litt mer avmålt enn Småen. Jeg setter ned skåla hans, han står på avstand og kikker litt på skåla før han sakte nærmer seg skåla. Skulle nesten tro han hadde erfaring med matskåler som går i lufta eller at det spretter opp et troll…. skeptisk! Når han endelig er fremme ved skåla må det kontrollsnuses. Noen ganger snur han å går etter grundig snusesjekk, men stadig oftere spiser han. Men, før han spiser må han vite hvor alle er. Ingen kan gå rundt, vi må sitte rolige og helst være opptatte med noe. Ser han at vi ser på ham slutter han. Reiser vi oss opp for å hente noe slutter han. Sær?

Etter kveldsmaten slikker han seg på fremlabbene og gnir labbene over snuta. Vaske seg ja! Så er det kveldsgrumling! Det skifter på hvem av dem som starter, men hver eneste kveld etter mat ender begge gutta opp på gulvet mens de klasker hverandre litt med labbene, måler hvem som har størst gap og GRUMLER! Det kan bli ganske høylydt, men utrolig underholdende! Hadde utenforstående hørt dem hadde jeg mest sannsynlig blitt arrestert for dyreplageri…. Men du verden som gutta koser seg!

Så har vi kommet til sovetid igjen….Piping på denne tiden av døgnet betyr at en av gutta sitter foran soveromsdøra og venter på at den skal åpnes (har begynt å låse den pga Järki..), begge skal gjerne en tur opp i senga først, litt mer grumling og så er det sovetid…. Siste lufteturen blir når vi 2bente tar kvelden, da jogger gutta bort til skogkanten, gjør fra seg og jogger inn igjen….

Natta!

torsdag 11. februar 2010

Dyretolk og vinterlykke :o)

DSC00965

Her går dagene sin gang, Järki vokser som bare det, men nå mest i bredden… Hans kallenavn nå er Smultkula, LITT rund kan man si han er ;) Stakkar`n får forholdsvis lite mat, supplert av oss med rå gulrøtter og supplert av Smultkula him self med diverse. Høyt på diverselista står trevirke. Ser ut til at vi må bytte et hushjørne samt at det mangler stadig mer på hundehuset som står i hundegården. For å spare både Smultkulemage og hushjørne/hundehus har Pelskameratene blitt flyttet litt unna huset og står nå i liner bak huset - ned mot veien. Der er det stas å være! Selv sære Toiwo jogger fornøyd og logrende ned til linene når jeg setter dem ut om morningen.

Pelskameratene har begynt å vise fine tendenser som trekkhunder! Å få på Toiwo sele er fortsatt et prosjekt man blir svett av…. når jeg kommer med sela er det ett hopp og han er bak sofaen, der ligger han helt flatt og nekter plent å reise seg. Dere klarer sikkert å forestille dere hvordan det er å få sela på en pelspannekake med spagettiben?

Järki prøver å gjøre som Toiwo, men har ikke heeeelt skjønt greia enda, en stk hæppyhæppy Smultkule som ligger mitt på gulvet og logrer som bare det mens han kikker på Toiwo for å se om han gjør det riktig ;o) Morsomme gutter!

Og så var det dyretolk da ;) Ei venninne forsøkte dyretolk på sin eldste hund og ble meget overrasket over hvor godt det traff, til tross for en meeeeget kritisk vurdering. Så jeg bestilte time hos den samme tolken til Toiwo. Toiwo er en så sær fyr at det ville være enkelt å kjenne ham igjen – eller ikke.

5-600 kr var ikke mer enn hva jeg hadde råd til for å få stilt min nysgjerrighet. Tolken fikk bilde av Toiwo, hans daglignavn, rase, kjønn og alder. Jeg fikk en ca tid for når samtalen skulle tas og så ble det avtalt tid for en samtale pr tlf. Tolken ringte meg og samtalen ble gjennomgått. Noen dager senere fikk jeg samtalen tilsendt på mail. Vet det er mange som mener det bare er tull og humbug og lurer på hva poenget er.

Mååå det være noe poeng eller grunn da? Annet en nysgjerrighet? Hva man gjør eller ikke gjør etter en slik samtale er helt opp til en selv, om man tror på det eller ei er også helt opp til en selv ;o) Bare artig om det blir en diskusjon om temaet eller akkurat denne samtalen, spørsmål, kritikk eller andre kommentarer – fyr løs :-))

Nysgjerrige? Her er samtalen : (Grete er da tolken, samtalen er helt uredigert og i stikkordsform. Samtalen var mer utfyllende.)

Samtale
Hei, hei.. storsjarmøren her. Grete får fokus på øynene.
Får følelse av forståelse i forbindelse med dette, at det synes på øyene hans at han forstår det som blir sagt..
Får også et bilde hvor han legger hodet på skakke, får følelsen av at han følger med på det som blir gjort forran
han, mens han prøver å forstå hva som blir gjort og hvorfor, og hva hans oppgave er/vil bli.
Jeg er meget smart i hodet. Jeg blir “flau” og jeg gjør feil, får følelsen av at han vil gjøre ting riktig 1. gang han
prøver noe, får følelsen av å bli frustrert/fortvilet om han ikke får til det. Jeg er en perfeksjonist.. :)
Jeg elsker å glede andre..
Jeg er godt likt av de fleste, men jeg har en stolt holdning, det kan missforstås av noen (Grete får følelse av
andre hunder i forbindelse med dette, spes. en hannhund)
Jeg er ikke den som er mest frampå, men heller ikke den som gir seg. Jeg kan si i fra.
Grete sitter med følelsen av at han har en sterk og stolt utstråling som kan irritere hunder som er usikre.
(Grete får bilde av en aggresiv hund, men føler usikkerhet, får gjentatteganger bilde av en sort hund, men
føler at den har flere farger)
Jeg er vakker... :)
Grete får så bilde av at han graver i snøen, jeg elsker denne leken. Grete får følelsen av å ville hoppe av glede,
lykkerus i forbindelse med dette.
Jeg blir fort rastløs, jeg liker å bruke kroppen, være mye ute. Grete får bilde v at han løper i snøen, i skogen
(?) får bilde av trær.
Grete får gjentatte ganger ordet utstilling.
Jeg kan stilles ut (Grete får følelsen av at han har hørt hvor flott han er, men får en likegyldig følelse i forhold
til utstilling).
Jeg har flotte farger, jeg er unik.. :)
Men jeg er også dyktig. Grete får følelse av å miste fokus under trening, men får så følelse av at han har blitt
mer fokusert.
Grete får følelse av å bli slapp, får fokus på varme i forbindelse med dette. Kan det bli for varmt for han inne
(i stua?). Gret får så ordene: Det er om jeg ikke har fått vært ute, blir rastløs.
Grete får også fokus på et blått rom hvor vinduet står åpent, får fokus på den deilige kjølige luften.
Jeg og mamma er mer samkjørte nå, Grete får bilde av han som liten, får følelse og bilde av at han mister
fokus, alt annet var mye mer interesant å utforske. Jeg er fremdeles nysgjerrig men har lært å beherske meg,
har mer kontroll nå.
Grete får følelse av at tryggheten og stoltheten hans fremdeles vokser.
Grete får så bilde av han med langline og sele, får bilde av at han går i snø, får bilde av at han går i en lang
bue, jeg elsker dette. Grete får følelse av at han leter etter noe,/skulle finne noe.
Helse
• da Grete begynner samtalen får hun veldig vondt i venstre håndledd, det stråler utover i fingrene, det
verker i tommelen (venstre frambein)
• får følelse av at det stikker i nesa, nyser, (får følelse av at han er veldig var på sterke dufter)
• vondt i venstre skulder, det verker også i overarmen (venstre frambein), får følelsen av å være stiv i nakken
og skulderpariet (føler at dette har en sammenheng)
• får et press i solar plexus (har med følelser å gjøre) får samtidig føølelse av at han er veldig følsom/var,
tåler ikke så godt å få kjeft/høre høye stemmer, føler også at han er veldig var på stemningen rundt seg.
• vondt vesntre ankel (bakbein)
får følelse av å stramme musklene i ryggen (sliten i ryggen), får også følelse av å være svai i korsryggen (føler
at dette kan ha en sammenheng med skulderene)
Gret får gjentatte ganger bilder av barn, får først følelse av en gutt, men får så bilde av en jente (ca 5-7 år)
Får bilde av ta han har hodet på skakke igjen og en nysgjerrig følelse. Men får så bilde av at han går vekk,
sliten (?) (får fokus på hodet og følelse at det er viktig at han får være i fred). Noen ganger trenger jeg tid for
meg selv.
Grete kjenner presset i brystet igjen, får følelse av å ikke få brukt lungene fult ut (kan det være en låsning
her?)
Grete får bilde av at han løper på en bane, får først bilde av at han løper fort, men får så bilde av at han løper
saktere (føler at dette er symbolikk) får også følelse av at han hr mistet noe av lysten, men får også fokus på
helsen. Kan det se ut som han ikke gir alt under trening noen ganger, at det varierer?

lørdag 5. desember 2009

Juuhuuuu!

Min datter ruslet akkurat en liten tur langs skogkanten med Pelskameratene, begge hadde begynt å oppføre seg litt rart, og min datter så ikke noe, men hørte at det var noe som knaket rundt i mørket....

Toiwo tar stand, Järki blir både eplekjekk og usikker, han gjør vekselvis utfall og gjemmer seg litt bak datterbarnet. Toiwo derimot stiller seg bredbent opp foran datterbarnet og der står han til elgen lunter forbi og forsvinner inn i skogen...... Tøffeste Totten sin det!

Og så noen bilder fra mittpådagenturen :)


Eplekjekke Järki i farta!

Fort som F

Toiwo venter…..

Toiwo snømann

… han vet at den eplekjekke før eller siden kommer nære nok…

Gutta ute

Og der! Slår den sindige til….

Full fres

Den eplekjekke havner ettertrykkelig på rygg !

Full fres 2

Moralen er; undervurder aldri en sindig Storebror ;o)

Got`ya

Resultatet av lek i kram snø, plenty snøballer i pelsen….

Snøball

Klumpen!

Fordi det er snø

Pelskameratene, løse bak i 90”…

GetAttachment.aspx

Järki sier Hei!

Järki 7 Järki i 90 4 Järki i 90 5 Järki i 90 6

Vakre Toiwototten :o)

Toiwo Toiwo i 90 2 Toiwo i 90 3

Utkikkspost….

Toiwo og Järki i 90 1

torsdag 3. desember 2009

Action, takk !

Lørdagsmorgen og klokka ringer…. Järki strekker seg så man nesten hører det knaker og er klar! 

Toiwo gløtter på ett  øye, strekker litt på seg, ruller rundt på ryggen og strekker seg litt til… så ligger han rolig litt mens han blunker med begge øynene, halen begynner å bevege seg og han ruller rundt på magen igjen og kommer seg opp på bena – for å strekke seg èn gang til. Klar nok!

Så begnner vi å bevege oss ut av soverommet, Järki traver fornøyd ut i resten av huset for å ta en liten sjekkrunde.

Toiwo strekker godt ut ett og ett ben mens han skrider bortover gangen på vei mot stua. Han vil gjerne bli klødd litt før han flater ut på stuegulvet igjen….

Järki sitter klar ved utgangsdøra, rutinen her er at han får frokosten sin strødd utover plenen. Toiwo kommer også ruslende og vil være med ut.

Men, denne lørdagen er ikke helt som andre lørdager, vi har pakket og er klare for en tur ut i den store verdenen UTEN far og Storebror!

Vi skal nemlig ta toget i 1t og 45 min, avgang 0937. Det er ganske lenge for en liten kar, men mor kjenner sin lille valpis så et stort tyggeben samt godbiter er pakket ned. Med i sekken er også alskens utstyr for mulige uhell ;)

Toget vårt kom i spor 2, dette innebar at vi måtte stå på en smal perrong med tog dundrende inn fra begge sider, den lille heltens reaksjon på dette var å sette seg ned å  kikke ettertenksomt på de store, røde bråkete tingene…. Ingen så ut til å bry seg noe om dem dermed brydde ikke valpis seg heller. Det som derimot var skikkelig teit var å gå ombord på denne togtingen…. Ikke nok med at det var en stor sprekk man måtte komme seg over, men det var fra sprekken og rett opp på noen trinn! Dèt ble for teit, vennlig hilsen valpis!  Siden mor ikke bryr seg så mye om verdighet for en liten kar ble han lempet inn som om han skulle ha vært et stk bagasje! Da blir man faktisk litt fornærmet og ser på mor med ett surt blikk og flate ører! Kan ta opptil 1 sekund før slike overtramp er glemt!

Vi fant oss plasser, Järki satte seg ned og kikket seg litt rundt. Som vanlig fikk han lurt noen til å komme bort for å hilse. Var ikke mindre enn 4 stk som kommenterte at dette måtte være en togvant kar, valpis satt enten å kikket på livet eller lå under setet og gnagde på tyggebenet. Ikke noe stress der nei :)

Vel fremme i Lillestrøm var det å tusle bort på Varemessa og Dogs4All hvor vi skulle møte Hanne S. Hun skulle jobbe en stund utover dagen, vi fikk parkert sekken og tuslet rundt å kikket på alt kaoset. Järki holdt koken!  Når han begynte å skli ut og bli litt vel distrè var det bare å kjøre noen enkle lydighetsøvelser og han var på nett igjen :) Var også heldige nok til å løpe på noen kjente i folkemengden, bla Marcos Hanne :)

Da Hanne S var ferdig  jobbet pakker vi valp og bagasje inn i hennes bil og reiste hjem til Hanne og hennes 3 lappiser.  Etter en luftetur med alle 4 var det helt uproblematiskt å slippe Järki sammen med hennes 3. Nå skal det sies at de 3 er en utrolig flott og harmonisk gjeng, null bråk!

Järki har holdt koken siden 7 om morningen, null søvn og masse opplevelser, men er like i farta. Forøvrig artig å se hvordan han ovenfor hver av Hannes hunder. Strip, eldstemann, var han meget høflig og veloppdragen ovenfor, Kievra, Dronningen i huset sleit litt mer for å sette seg skikkelig i respekt, han holdt seg akkurat så langt unna at hun ikke hadde grunn til å sette ham på plass, men egentlig for nærme til at hun var helt fornøyd ;) Yngstemann Miehkki derimot var mer fritt vilt ;)  Vi ble sittende å skravle til 0130 om natta, Järki sov kanskje ett par timer frem til da, så va vi oppe igjen 0530 så vi skulle ha god tid før vi skulle på Dogs4All og se lappisene i ringen. Lite soving+mye skravling= utrolig trivelig!!

Järki? Han var fortsatt i farta og fortsatt like innstilt på å trene litt. Ting gikk en del treigere, men han var fortsatt på nett :)

Utstillingsresultatene vet jeg andre har lagt ut så den biten hopper jeg elegant over ;) Vi hadde noen meget hyggelige timer rundt lapperingen, fikk hilst på og snakket med Schanderulver, bloggkjente og andre kjente.

Tom og Toiwo hadde brukt lørdagen sin på dugnad i Elvedalen hvor Land Roverklubben har sitt kjøreområdet. Der bygges det en flott, stor gapahuk. En dag med langline i skogen passer Toiwo bedre enn masete turer ;)

De 2 store gutta kom til Lillestrøm i 14-tiden, da var det helt greit å legge Järki i bilen. Tom hadde reist fra vaksinasjonskortet til Toiwo så han måtte klare seg med luftetur utenfor messehallen, noe jeg tror Toiwo var mer enn fornøyd med. Vi brukte vel borti 3 timer hjem, inkludert en middagsstopp. Vel hjemme var igrunn Järki i farta igjen, ikke stresset eller overtrett, bare klar for litt action.

Påfølgende mandag var heller ikke Järki nevneverdig preget av en lang helg, Toiwo derimot hadde ikke noe behov for annet enn en luftetur.

Småen og jeg tok oss en tur på trening mandagskvelden, det må jo være litt action ! ;o) At småen liker å trene er det liten tvil om, selv fellesdekk med 16 andre hunder var kult og han lå som en skinnfell!

En kul fyr, men litt action, takk!

mandag 23. november 2009

Mors lille Valpis ….

Hva gjør valpis når han er ferdig med å være ute? Jo, han åpner 2 dører og går inn, selvsagt…

Hva gjør valpis når han har lyst på litt godis ? Jo, han åpner døra inn til rommet hvor denslags er og henter selv….

Hva gjør valpis når tyggebenet ligger i buret og døra er lukket?Jo, han åpner burdøra og henter det, selvfølgelig….

Hva gjør valpis når resten av Toiwos mat står utenfor rekkevidde på spisestuebordet? Jo, kommer seg opp på en stol så han får tak i det, hva ellers ?

Hva gjør valpis når han synes han har tørket nok og vil ut av buret ? Jo, åpner døra og går ut, naturligvis…

Hva gjør valpis når han vil sove litt i bia-bed`n? Dere har skjønt tegninga nå? Jo, han åpner døra til soverommet og legger seg. (om han er ekstra heldig kan det ligge igjen en sokk der inne, eller en skuff er kanskje ikke lukket helt igjen – valpelykke ! For skuffer kan åpnes … )

 

Hvem, eller HVA, er egentlig “valpis” ?

I papirene hans står det Finsk Lapphund.

Vi kjenner valpis og må få lov til å være litt skeptiske…

Vår skepsis er bygget på følgende observasjoner gjort over flere måneder ;

1. Det må være noen deler labrador i valpis, han spiser ALT !   Bestandig ! Uansett ! Kan det tygges kan det spises. Kan det ikke tygges kan det svelges. Kan det ikke svelges forsøker vi èn gang til….

2.  Det må også være noen deler Tysk trebærer/makulerer (Schäfer) i valpis, å skulle dra med seg en gjerdestolpe på tur vitner om gener i den retning…. Han er egentlig ikke noe særlig til å lage opptenningsfliser, han spiser dem. (ref punkt 1)

3. Ettersøkshundgener i massevis, definitivt.  Han søker etter alt. Bestandig!  Uansett!  Her referer jeg til punkt 1&2, det kan spises, svelges eller bæres…. Eller bades i….

4. Flere deler tiger! Han ser seg ut sitt offer, sniker seg innpå med laaaangsomme snike-bevegelser, heeelt innpå byttet…. så KASTER han seg over byttet og forsøker å tygge, svelge eller bære. Tror vi. (at byttet sitter og ser på valpis og lurer på what in all verden han driver med, stopper ikke denne store jegeren! Ustoppelig!  Såfremt du ikke har noe som kan spises, svelges eller bæres, naturligvis…. )

5. Alligator! Her ser vi til stadighet alligatorgenene i begge ender….. tennene og halen han stort sett har rett ut. Dette gir ham en total lengde på ca 160 cm… Alligatorer er også kjent for å spise og svelge, litt mer usikker på bære-delen ?

6. Makuleringsmaskin…. dette er et litt trist kapittel. Men, vi får skylde oss selv, med tanke på punkt 1&2 burde vi ha vett nok til å låse inn papirer vi vil beholde…. Og ledninger. Og sko. Og…….

7. Ansvarsfull ; han tar virkelig ansvar for å holde oss sysselsatt !

8. Treningsglad, selvsagt. En konsekvens av det er jo ting som kan spises, svelges eller bæres :o)

9. Lillebrorgener som medfører mye ekstra jobbing for en valpis… Det krever at man til enhver tid må vise at man er på høyde med Storebror. Man må gjøre det Storebror gjør, man må være der han er, prøve å vise at han egentlig er sterkere og tøffere (ref punkt 4&5), passe på at ingen gir Storebror mer oppmerksomhet eller kos, for ikke å snakke om ting som kan spises, svelges eller bæres ! En annen del av Lillebrorjobben er å krølle seg sammen på fanget og være verdens søteste… Den jobben det er å være Lillebror er rett og slett kraftig undervurdert !

10. Lykkelig ! Tenk, hele verdenen og alle menneskene, dyrene og alt som kan spises, svelges eller bæres er hans, bare hans ! Her må vi også ta med lykkemomentet HOPPING. Hopping er genialt! Hopper man på menneskene bøyer de seg ned og forteller hvor fin man er mens de klør en ! Er man heldig har de noe ekstra kul gugge i et øre man rekker å smake på….

Så jeg spør dere, kjære bloggvenner, er dette en Finsk Lapphund ??